Norges Helsehøyskole skal tilby godkjente høyskoleutdanninger innenfor helsefag og være en viktig bidragsyter til norsk helsevesen.
Akupunktur
Vårt hovedmål innen akupunktur er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som kan diagnostisere, planlegge og utøve akupunkturfaget, hovedsakelig basert på tradisjonell kinesisk medisin (TKM), men integrerer også ny kunnskap fra relevant vitenskapelig forskning - samt ny kunnskap og erfaring innen faget.
Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) bygger sin virksomhet på å ivareta tradisjonelle verdier forankret i tradisjonell kinesisk medisin, der sentrale grunnverdier er å ha en helhetlig forståelse av mennesket for å individuelt tilpasse en behandling, og samtidig utvikle og heve kunnskapsnivået innenfor akupunktur i forhold til ny relevant vitenskapelig forskning, ny kunnskap og erfaring innen akupunkturfaget.
Akupunkturutdannelse på høyskole- og universitetsnivå har en kort historie i Vesten sammenliknet med Kina. De strategiske målene Norges Helsehøyskole har tatt, tar for seg alle områder som må løftes for å følge Lov om universitet og høgskoler § 1-3. Det er også naturlig for oss å følge WHOs strategiske plan innen Tradisjonell medisin (WHO Traditional Medicine Strategi, 2002-2005), der sikkerhet, virkekraft og kvalitet skal innfris gjennom høy faglig standard innen utdanning og forskning.
Forskningsbevis på akupunkturens kliniske nytte og virkning er gradvis økende, men man kan også stille spørsmålstegn ved verdien av en del studier ut ifra metodiske begrensninger i studiene. Nylig er det kommet fram flere hypoteser om hvordan akupunktur fungerer, men den seneste evaluering av disse er at vi ikke kan med sikkerhet konstatere virkemekanismene. I henhold til nyere hypoteser vil en mer tradisjonell form for akupunktur ha en større betydning i å kunne påvirke fysiologiske reguleringsmekanismer enn å stimulere spesifikke mekanismer for å oppnå smertedemping eller betennelsesdempende virkning.
Akupunktur er svært utbredt med mange ulike behandlingstilnærminger, og vitenskapelige akupunkturstudier har hatt en tendens til å vektlegge et begrenset valg av metoder/ behandlingsteknikker som eks. elektroakupunktur innen visse områder som for eksempel smertereduksjon. Den mest vanlige form for akupunktur, som undervises på skoler i Vesten, herunder også høyskoler og universiteter, er TKM basert, men den har liten forskningstradisjon i vesten. Lite ressurser har vært gjort tilgjengelig til å undersøke og utvikle dette i samsvar med akademiske og vitenskapelige standarder. Det er viktig for akupunkturfaget at det arbeides systematisk for å løfte denne mer vanlige form for akupunkturtilnærming til gode akademiske og vitenskapelige standarder. Det er de akademiske institusjonene innen fagområdet som må ta denne utfordringen. Norges Helsehøyskole skal møte denne utfordringen gjennom sitt FoU arbeid.
Da det er viktig at akupunkturmiljøet generelt hever sitt akademiske nivå, trengs mer ressurser for å utvikle en mer akademisk og vitenskapelig forståelse innen det voksende akupunkturmiljøet. Den mest effektive metoden å nå dette på er å starte med en akademisk og vitenskapelig tilnærming tidlig i akupunkturstudiet på bachelor - nivå.
NHCK vil legge til rette slik at studenter kan delta i FoU arbeid og at FoU arbeid synliggjøres for studentene via intranettet. Studentene skal også tidlig i studiet få kjennskap til utfordringer man står overfor i akupunkturforskningen, slik at studentene har et bedre utgangspunkt til å kritisk vurdere litteratur og artikler som anvendes i utdannelsen.
Osteopati
Bachelorgrad i akupunktur, som er etablert i andre land, legger vekt på at studentene skal lære å praktisere akupunktur, lære kritisk tenking og vitenskapelig forståelse.
Innen faget osteopati er det tradisjonelt sett vært forskningsaktivitet i over 100 år. Hovedvekten av forskningen har foregått I USA. Siden tidlig på 1990-tallet har forskningen kvalitativt forbedret seg i forhold til bruk av metode, statistikk og publikasjoner i anerkjente medisinske tidsskrifter. Denne forskningen foretas primært av utdannelsesinstitusjoner, universiteter og forskningssentre i USA, England og Australia, og i den senere tid også til en viss grad i Norge.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble bedt av Sosial- og helsedirektoratet i 2004, om å vurdere innhentet og tilsendt dokumentasjon som gjelder effekten av manuelle behandlingsformer. Manuelle behandlingsformer som ble omhandlet var behandling gitt av osteopater, manuellterapeuter, naprapater og kiropraktorer; http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Kunnskapsoppsummering+om+manuelle+behandlingsformer.2241.cms
Kunnskapssenteret kom med følgende konklusjon om osteopati; “Basert på systematiske oversikter kan vi konkludere med at det er noe dokumentasjon for at osteopati hjelper ved korsryggsmerter, særlig i akutt og subakutt fase. For andre tilstander mangler det gode undersøkelser. Konklusjonen på de øvrige kan leses i rapporten.
Primærstudier publisert i tidsrommet 2000 til 2004 gir innblikk i nyere forskning på osteopatifeltet. Så å si alle er utført i USA. Artiklene er godt skrevet og gir gode beskrivelser av pasientgrupper og situasjoner hvor man tilbyr osteopati til ulike diagnosegrupper. Tiltakenes innhold og sammenlikning med placebo (”narretiltak”) er også forbilledlig godt beskrevet. Disse studiene viser at randomiserte studier lar seg gjøre på mange ulike pasientgrupper som får osteopatisk behandling og at osteopatene nå er i gang med slik forskning. Basert på systematiske oversikter kan vi konkludere med at det er noe dokumentasjon for at osteopati hjelper ved korsryggsmerter, særlig i akutt og subakutt fase. For andre tilstander mangler det gode undersøkelser”.
Primærstudier publisert i tidsrommet 2000 til 2004 gir innblikk i nyere forskning på osteopatifeltet. Så å si alle er utført i USA. Artiklene er godt skrevet og gir gode beskrivelser av pasientgrupper og situasjoner hvor man tilbyr osteopati til ulike diagnosegrupper. Tiltakenes innhold og sammenlikning med placebo (”narretiltak”) er også forbilledlig godt beskrevet. Disse studiene viser at randomiserte studier lar seg gjøre på mange ulike pasientgrupper som får osteopatisk behandling og at osteopatene nå er i gang med slik forskning”
Siden 2004 har den gode forskningsutviklingen utviklet seg svært positivt, og satsingen I Norges Helsehøyskole vil bidra sterkt til at norsk osteopatiforskning også vil kunne bidra til dette. I dag pågår det ved Norges Helsehøyskole flere interessante studier innen low back pain og palpasjon.
Friskliv og Fysisk aktivitet og ernæring
Den økte oppmerksomheten rundt Friskliv som fagområde har oppstått som en direkte konsekvens av regjeringens satsing på forebygging snarere enn på reparering. Myndighetenes frisklivssatsingog ”Helse på grønn resept” er eksempler på myndighetenes tiltak på dette området.
Fysisk aktivitet, ernæring og trening som helsefremmende tiltak er et fagområde i sterk vekst, og det er et stadig økende behov for kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse.
Forskning ved Norges Helsehøyskole Campus Kristiania innenfor disse felt vil bestå av forskningsprosjekter nært knyttet til studiets faglige innhold, i tillegg til annen forskning på relevante temaer. For begge avdelingene består forskningstaben per d.d. av fem personer med forskningskompetanse på internasjonalt nivå. Staben har også samarbeid med en rekke nasjonale- og utenlandske forskere.